Sænsk-íslensk viðskiptaráðstefna í Stokkhólmi.

Ávarp Valgerðar Sverrisdóttur, iðnaðar- og viðskiptaráðherra. Ávarpið er á norsku.

16/10/03

Kjære tilhørere. Det er en stor ære og glede for meg å få anledning til å åpne denne svensk-islandske handelskonferansen. Det er hyggelig å se at nye og sterke islandske bedrifter har etablert seg i Sverige de siste årene. Når man tar dem i betraktning - og mye annet også, for eksempel de 49 islandshestsentrene i landet, og det blomstrende islandske kulturlivet, da ser man det som vi egentlig alltid har visst: De nakne tall for handel måler ikke resultatet av levende kontakt. Forbindelsene mellom Island og Sverige er mange ganger så dyp og gagnlig som det tallene for handel viser.

Når alt kommer til alt er forskjellen mellom Island og Sverige når det gjelder driftsmiljø og holdning til drift så liten, at man egentlig trenger mikroskop for å finne den. Av og til blir det likevel sagt at svenskene er strengere og mer nøyaktige enn oss, og det kan godt hende at det er riktig. Av og til blir det sagt at islendingene er raske til å reagere og likeledes raske til å bli klar over ting. Det som imidlertid er et faktum og kanskje er hovedsaken, er at det syn islendinger og svensker har på drift, er ganske likt. Våre nasjoner ser ikke bare på fortjenesten, de ser også på samfunnet og på samfunnets sosiale modell, det vil si mennesket selv, dets kultur og det sosiale velvære. Sterke bedrifter støtter opp om vårt velferdssamfunn på samme måte som velferdssamfunnet støtter opp om sterke bedrifter.

Her i dag har jeg tenkt å snakke om det islandske miljøet for handel, og om handelsforbindelsene mellom Island og Sverige. Den islandske økonomien er i godt gjenge. Perioden fra 1995 til 2002 var den lengste sammenhengende periode i islandsk historie da kjøpekraften bare økte. I dette tidsrommet økte kjøpekraften med én tredjedel. I denne perioden lyktes det også å bevare den økonomiske stabiliteten. I 2003 er den økonomiske vekst anslått til å bli 3%, arbeidsledigheten også kun 3%, inflasjonen 2% og underskuddet på handelsbalansen 1%. Alt dette er tegn på at vi har en sunn økonomi.
I 2002 og ut på dette året har vi hatt en kortvarig periode med konjunkturnedgang, men nå tyder alt på at vi har foran oss en periode med økonomisk vekst. Det skyldes delvis at utbyggingen av det såkalte Kárahnjúkar kraftverk er kommet i gang. Dette kraftverket vil levere strøm til det planlagte aluminiumsverket som selskapet Alcoa skal bygge i de islandske østfjordene, og som vil komme i gang i løpet av året 2007. Slike svære utbygginger har stor innflytelse på et så lite økonomisk system som det islandske.

I de siste årene er det blitt foretatt omfattende forbedringer av strukturen i det islandske næringslivet; statseiendommer er blitt solgt og man har bidratt til økt konkurranse. Finansmarkedet kan nevnes, likeledes telekommunikasjonsmarkedet og markedet for elektrisk energi. Disse tiltakene har hatt stor innflytelse på det islandske næringslivet. De generelle handels- og investeringsomgivelsene er også svært gode på Island i dag. Det har ført til økte utenlandske investeringer på de forskjellige områdene.
Sist vår dannet Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet på ny regjering under Davíð Oddsons ledelse. Regjeringen vil bestrebe seg på å sikre balanse i landets økonomi, nok arbeid for den totale arbeidskraft, stabilt prisnivå og et godt velferdssystem. Den periode med økonomisk vekst som vi står foran, vil blant annet bli brukt til å konsolidere velferdssystemets pilarer.

Jeg vil nå ta for meg handelen mellom Island og Sverige. Den svenske importen til Island har vært rundt 1.2 milliarder svenske kroner de siste årene. Det er ca. 6% av den totale importen til Island. Det er interessant å se at varehandelen mellom Island og Sverige ser ut til å være noe mindre enn mellom Island og de fleste andre nordiske land. For eksempel var importandelen for Danmark 8,5% og for Norge 8%.
Mesteparten av det som importeres, er produksjonsmidler samt maskiner og transportmidler. Ca. 50% av importen fra Sverige tilhører disse gruppene. Produksjonsmidlene er i hovedsak papirprodukter og bearbeidede metallprodukter. Maskinene og transportmidlene er i hovedsak maskinelt utstyr til næringsdrift, kommunikasjons- og radioutstyr, elektrisk og elektroteknisk utstyr og veitransportmidler. I tillegg blir det importert betydelige mengder medisin og legemidler, møbler og klær. Bedrifter som Volvo, Scania, IKEA, H&M Rowells, Electrolux og Ericsson er alle godt kjent på Island.

Island har hatt et underskudd på handelsbalansen med Sverige. Eksporten dit har nemlig vært mindre enn importen. Den har egentlig variert en del; som eksempel kan nevnes at i 2002 var den på 220 millioner svenske kroner eller ca. 1% av den totale eksporten. Dette er mindre enn til de fleste andre nordiske land. Til sammenligning kan nevnes at eksporten til Danmark var 4,6%, til Norge 4,1% og til Færøyene 1%.
Rundt 260 islandske bedrifter eksporterte til Sverige i 2002. Størsteparten av eksporten til Sverige har vært fiskeprodukter; de har utgjort vel 60% av den totale eksporten. Når det gjelder fiskeprodukter, er det sild og torsk som det eksporteres mest av. Landbruksproduktenes andel har minket de siste årene; i denne gruppen er det eksporten av islandshest som er størst. Eksporten av islandshest har imidlertid gått stadig nedover de siste årene. Eksport av industrivarer som for eksempel redskaper og legemidler har økt en del i de siste årene.

De direkte investeringer som islandske bedrifter har foretatt i utlandet, har i gjennomsnitt vært lavere enn i de andre OECD-landene. Ved utgangen av 2002 utgjorde direkte investeringer i utlandet 12,3% av brutto nasjonalprodukt sammenlignet med 20% i de andre nordiske landene. I tillegg har den direkte realkapital som utenlandske parter har hatt på Island, vært liten sammenlignet med hvordan det er i internasjonal sammenheng.
Islandske bedrifter har investert mest i USA og Storbritannia, og den største andelen av disse investeringene er det bedriftene i fiskeindustrien som har hatt. I tillegg har telekommunikasjonsselskaper investert en del. I de siste årene har de direkte investeringene som islandske bedrifter har foretatt i utlandet, økt betraktelig. De bedrifter som er størst når det gjelder disse investeringene, er: Össur, Baugur Group, Bakkavör Group, Pharmaco, Kaupþing Búnaðarbanki, Landsbanki Íslands og Íslandsbanki.

De viktigste grunnene til økte investeringer i utlandet fra de islandske bedriftenes side er:
· Små vekstmuligheter på det islandske markedet.
· Utviklingen av det islandske aksjemarkedet med en lettere adgang til kapital, har økt mulighetene for islandske bedrifter til å kjøpe i utlandet. En betydelig økning og ekspansjon fra enkelte islandske bedrifters side hadde aldri blitt en realitet hvis ikke forholdene på finansmarkedet hadde endret seg. Össur, Bakkavör og Baugur er eksempel på bedrifter som har benyttet seg av verdipapirmarkedets muligheter til å ekspandere på utenlandske markeder.
· Islandsk konkurranselovgivning begrenser bedriftenes utvidelsesmuligheter.
· På Island er hjemmemarkedet ikke stort nok for den kapital som finnes. Det har ført til at islandske bedrifter har økt sine investeringer i utlandet.

De bedriftene som har investert utenfor landets grenser i de siste årene, har merket en positiv innflytelse på aksjekursen til sine selskaper og dermed på deres markedsverdi. Det er viktig at islandske finansinstitusjoner når den størrelse og den styrke som er nødvendig for å kunne finansiere islandske bedrifters ekspansjon på nye markedsområder. I tillegg vil lavere inntektsskatt gjøre det mulig for bedriftene å reinvestere deres overskudd; det vil siden gi samfunnet høyere konjunkturer.

Det er interessant å legge merke til at det har vært nesten ingen direkte investeringer mellom Island og Sverige før nå i de siste årene. Grunnen til investeringene i de senere årene er formodentlig den at det er små vekstmuligheter på det islandske markedet. I tillegg finnes det mer kapital i den islandske økonomien enn det finnes av lønnsomme investeringsmuligheter. For å utvide hjemmemarkedet sitt har derfor mange bedrifter bestemt seg for å definere hjemmemarkedet som Norden, og da har Sverige ofte blitt valgt som et fordelaktig land å investere i. I tillegg er Stockholm det viktigste handels- og finanssentrum i de nordiske land. Det svenske aksjemarkedet er det største i Norden, og der foregår mer enn halvparten av alle aksjetransaksjoner i de nordiske land.
Svenske bedrifter har imidlertid ikke investert like mye på Island som islandske bedrifter har investert i Sverige. Mulige grunner til den lille investeringen på Island kan ha vært at de skattemessige omgivelser ikke har vært tiltrekkende. Innføringen av en lavere beskatning av bedrifter har imidlertid endret dette. Dessuten er markedet lite, og forholdene for utenlandske investorer har muligens ikke vært særlig gunstige. Det kan imidlertid se ut som de er i ferd med å endre seg, og de siste to årene har de svenske investeringene på Island økt.

Kjære tilhørere. Jeg vil til slutt ta for meg i korthet de islandske bedriftenes virksomhet i Sverige. Det er faktisk en god del islandske bedrifter som er engasjert i Sverige. De har enten opprettet filialer her eller kjøpt opp svenske bedrifter.

Kaupþing Búnaðarbanki (Kaupthing Bunadarbanki)
Kaupþing åpnet en filial i Stockholm i september år 2000. Kaupþing kjøpte aksjefondet Aragon i januar 2002 og så JP Nordiska i desember samme år. Sigurður Einarsson, administrerende direktør for Kaupþing Búnaðarbanki, kommer antagelig til å beskrive deres virksomhet mer utførlig senere her i dag.

Baugur
Baugur Sverige ble opprettet like etter årsskiftet 2000. Hensikten med opprettelsen var at det skulle fungere som et prosjektstyre i forbindelse med åpningen av Debenham i Stockholm i 2002, og ha ansvaret for oppbyggingen av varemerkene Arcadia. Baugur åpnet to Miss Selfridge-butikker i år 2000, og ett år senere en Top Shop-butikk i kjøpesenteret Heron City. Siden er det også blitt åpnet Arcadia-butikker i Göteborg og Lund. I oktober 2002 åpnet så Baugur en Debenham-butikk i Drotninggatan, den største forretningsgaten i Stockholm. Dette er den første storbutikken som er åpnet i Stockholm på 98 år.

Össur
Høsten 2000 kjøpte Össur de svenske bedriftene Pi Medical og Karlsson & Bergström og slo dem sammen til ett: Össur Nordic AB. I september 2002 kjøpte Össur eiendommene til bedriften CAPOD Systems AB. Össur har nå kjøpt den ortopediske bedriften Linea Orthopedics i Sverige.

Opin kerfi (Opin kerfi Group)
I 2001 kjøpte Opin kerfi Datapoint Svenska, og i 2003 den svenske tekniske bedriften Virtus AB som hadde virksomhet på 8 steder i Sverige. Bedriften skal fusjoneres med Datapoint Svenska AB.

Nordicphotos
Nordicphotos, som ble opprettet ved utgangen av år 2000, har dette året kjøpt to svenske billedarkiv. I juni kjøpte bedriften IMS Bildbyrå som er en av de eldste billedarkiver i Sverige. I august kjøpte de i tillegg Mira Bildarkiv. Dette er et ledd i bedriftens ekspansjon på det nordiske markedet. Målsettingen er å bli en stor bedrift når det gjelder billedarkiver i de nordiske land. Virksomhetene til Mira og IMS i Sverige skal slås sammen og drives i nært samarbeid med bedriften på Island. Etter dette kjøpet vil Nordicphotos bli et av de største billedarkivene i Norden.

Det finnes også et antall islandske bedrifter som bedriver omfattende handel med Sverige selv om de ikke har et eget avdelingskontor her. Eksempler på slike er Sorpa og Síldarvinnslan.

Andre bedrifter med virksomhet i Sverige er for eksempel: Icelandair, Eimskip och Samskip. I Sverige er det ganske mange islandske reisebyråer; de viktigste er: IsSaga Tours, Islandia, Vulkanresor, Hekla Resor og Islandsresor. I 1997 ble det svensk-islandske handelskammeret opprettet, og det har i dag mellom 40 og 50 medlemmer.

Kjære tilhørere. Til tross for at våre to land er av ulik størrelse, har det alltid være sterke forbindelser mellom Island og Sverige. Vi islendinger betrakter dere svensker som våre venner; venner som vi kan lære mye av. Det gjenstår imidlertid en god del arbeid når det gjelder å øke handelen mellom de to land både med hensyn til tradisjonell vareeksport og direkte investeringer. Det er derfor ønskelig at en konferanse om handel som denne, vil være et viktig skritt i retning av økt handel mellom landene. Konferansen er herved åpnet. Takk for oppmerksomheten.